Kjetil møter Silversea
22.08.2011 - Skrevet av: Kjetil Torsteinsen
Kjetils gastronomiske opplevelse på Silver Cloud. Et åpenbaring i luksus, eleganse og briljant kokekunst.
Cruisebesøk i solskinn
En varm og solrik sensommerlørdag i Oslo ble toppet av et flott besøk på Silver Clouds mektige skip som lå fortøyd ved ærverdige Akershus Festning. En flott ramme for et majestetisk skip! Silver Sea er et italiensk rederi med base i Monte Carlo, Monaco, og disponerer fem skip til sammen. Dagens skip Silver Cloud var på 10-dagers reise mellom København og London. Skipet som er bygd i 1994 har ni dekk, kan huse 296 gjester og har intet mindre enn 222 mannskaper og offiserer. Skipet er i underkant av 160 meter langt og samlet tonnasje er i underkant av 17.000 tonn.
Introduksjon til Silver Cloud og dens fasiliteter
Etter champagne servering med litt brød snacks, og en liten presentasjon av skipet og rederiet fra cruisekonsulent Selvagia bar det rundt på selve omvisningen. For en som tidligere stort sett har Hurtigruta som referansepunkt over passasjerskip skulle dette bli en ny åpenbaring. Stilen og servicen om bord som består av blant annet egen butler med hvite hansker er tydelig italiensk stil. Det bar også mye av maten om bord preg av.. Skipet har samlet sett syv suitekategorier. Skipet har blant annet både kasino, bibliotek, champagnebar med 12 siders menykart (nok å ta av med andre ord), treningssenter, grill og flere restauranter.
Maten - en fryd for sansene
Etter en god time med mye fint og spennende å se på i skipet var det til slutt klart for en fireretters lunsj som mildt sagt tok pusten ut av undertegnede. Etter å ha mesket seg i en meny bestående krabbesalat, grillet tunfisk, kalvefilet som smeltet på tunga, friske skogsbær i en karamell konstruksjon med mascarpone sabayon. Butlere som konsekvent tiltalte meg med ”sir” fikk meg brått og til å forstå hvordan karakteren til Leonardo Di Caprio i Titanic filmen fra 1998 måtte ha følt seg da han spiste i luksusrestauranten om bord der. Dette måltidet på Silver Cloud var definitivt ingen hverdagsmat for en som studerer til vanlig. Det var helt fantastisk mat, rett og slett De ulike smakene regelrett eksploderte i munnen, og gleden over maten bare bredte seg som ild i tørt gress gjennom hele meg. Vinen vi fikk til en hvit italiener, og en rød californier smakte perfekt og servicen var upåklagelig. Uformelle meg følte nok hele spiseseansen litt stiv fra starten av. Mye fordi jeg nok var litt overveldet av inntrykkene fra skipet og spisesalen, men etter litt tid fant jeg meg mer til rette og regelrett storkoste meg. Servitørene også observerte dette for deres oppmerksomhet var allesteds værende, uten at jeg merket så mye av det egentlig. Noe som også løsnet opp denne stivhetsfølelsen, og hjalp meg å føle meg mer til rette. Spørsmålet som hang igjen i luften etter måltidet var kort og godt: Hvis det er en lunsjmeny- hvordan er da middagen?
